Om å lære tekst

I forbindelse med artikkelen “Om å lære tekst” som jeg har skrevet for scenefolk.no, intervjuet jeg tre av Norges fremste skuespillere, Trine Wiggen, Heidi Gjermundsen Broch og Jan Sælid, for å finne ut hvor fort de lærer teksten og om de hadde noen gode råd til uerfarne skuespillere. Intervjuene i sin helhet kan leses under:

Trine Wiggen 

Hvordan lærer du tekst?

Jeg bruker forskjellige metoder etter hva slags tekst det er. Er det en tekst med rytme og rim, eller en presis poetisk tekst, pugger jeg rett og slett. Terper og pugger samtidig som jeg åpner meg opp og lytter etter hva den har å fortelle meg, undersøker dens bilder og metaforer og lever meg inn i tekstens stemninger og musikk. Jeg gir meg ikke før teksten føles som en del av meg, før jeg får en følelse av at teksten spiller meg og ikke omvendt. Jeg holder ikke opp med å se på teksten ved premiere, men fortsetter til spilleperioden er over. Det aller viktigste: jeg må forstå hva jeg sier. 

Hvor viktig er det å kunne teksten presist?

Det er veldig viktig for meg å lære teksten presis, enten det er samtidsdramatikk eller eldre tekster. Man kan støte på dårlige oversettelser både av nye og gamle tekster, og merke at rytmen er dårlig, at de språklige bildene ikke er dekkende. I sånne tilfeller tar jeg det opp, kommer med forslag til endringer, og som regel er regissøren bare takknemlig. Hvis regissøren ønsker å skape et metalag som bryter opp det litterære språket med «hverdagsspråk», må man være åpen for det. I film - og tv- produksjoner er jeg også nøye med å banke teksten inn, slik at jeg kan være helt fri i spillet. 

Hvor tidlig i prosessen er du tekstfri? 

Jeg liker å være tekstfri første prøvedag, eller så fort som mulig. 

Hva er ditt beste råd til skuespillerens arbeid med tekst? 

Kanskje å lytte, vær åpen for hva teksten har å si, vær åpen for ulike fortolkningsmuligheter, forsk i teksten. Nå i de senere årene, har jeg begynt å tape meg selv, og lytte, lese inn på nytt og lytte. Det er en effektiv metode for å høre om det jeg ønsker å si kommer over, og oppdage små tvister i intonasjon som kan gjøre intensjonen mer presis, eller mangetydig, hvis det er det man ønsker. 

Heidi Gjermundsen Broch 

Hvordan lærer du tekst?

Det kommer an på produksjonen. Som oftest forsøker jeg å lære den utenat så fort som mulig, og så presist som mulig. Nøkkelen ligger i å lære hva DE ANDRE sier. Slik kan jeg forstå det jeg skal si i en korrekt kontekst, slik blir teksten logisk i læringen (for meg).

Hvor viktig er det å kunne teksten presist?

Dette kommer også litt an på produksjonen. Men som regel tenker jeg at det er viktig å lære seg teksten helt presist. 

Hvor tidlig i prosessen er du tekstfri?

Så fort som mulig. Jeg forsøker å kunne teksten nesten helt utenat til første prøve «på gulvet». Etter første runde på gulvet har teksten fått mer «kropp» i form av situasjon og relasjon, og da lærer jeg den helt presist så raskt som mulig. Det oppleves enklere når den har fått kontekst, og ikke «bare» er tekst.

Hva er ditt beste råd til skuespillerens arbeid med tekst?

Noen skuespillere lærer seg teksten gjennom å forstå den helt og fullt i puggearbeidet. Dette kan være en god metode, men jeg opplever også at den kan være litt «lukkende». Den kan blokkere for nye ting som kan oppstå i prøverommet som kan gi nye forståelser. Jeg forsøker å lære teksten også gjennom å forstå den, men holder den samtidig åpen for nye impulser og forståelser i arbeidsprosessen. Slik at jeg leker med den og holder den så åpen og frisk som jeg klarer gjennom hele prosessen fra første gjennomlesning til siste forestilling er spilt.

Jan Sælid 

Hvordan lærer du tekst?

Dette avhenger av prosjektet. Er det et enkelt språk/manus (f.eks. Scrooge - "en julefortelling" på Nationaltheatret) lærer jeg det på gulvet, fordi replikkene ofte er knyttet til handlinger og dialogen er enkel (spørsmål - svar). Monologer pugger jeg uansett på forhånd. Med et mer komplisert eller presist språk som har poetisk verdi, som f.eks. Jon Fosse eller Shakespeare (ja, jeg nevner de bevisst i samme åndedrag, selv om de er veldig forskjellige), pugger jeg på forhånd. Med Shakespeare (eller Ibsen) gjør jeg i tillegg detaljarbeid under puggingen. Hovedord, inndelinger og ikke minst analyse er nyttig med Shakespeare og andre tekster i bunden form. Men jeg "programmerer" ikke inn intensjoner og analyser. Jeg forsøker å samle et repertoar av muligheter til prøvene på gulvet. Dette er ikke så anvendelig med Fosse, fordi hans tekster er mer musikk enn semantikk og veldig avhengig av hva som oppstår i mellomrommene.

Dialog handler for meg om å lytte. Jeg har mitt eget uttrykk som jeg kaller "å lytte replikken" - litt rart og konstruert uttrykk - men når vi snakker så ønsker vi ofte å oppnå en effekt eller en spesifikk respons i rommet - derfor prøver jeg finne ut hvordan replikken "lytter" - altså hvilken respons ønsker replikken å oppnå. Det er ofte skuespillere jobber konkret med HVORDAN de skal si replikken, men å tenke på hva jeg lytter etter når jeg sier replikken, gjør at arbeidet ikke bare handler om min prestasjon alene. 

I forhold til å huske tekst, rent teknisk, så er det en rekke verktøy man kan bruke. En kjent metode er å lage bilder. Skal du f.eks. huske en tallrekke, så hjelper det å tenke i bilder. Skal du huske tallene «11 76 93», er det lettere å huske dem om du tenker f.eks. 11 elefanter, 76 rullestoler og 93 matretter. Tallrekker er nok ikke det vi pugger mest, men metoden kan brukes på en setning. Se for deg et bilde eller et scenario når du leser replikken og du har gitt hjernen noen ekstra minnetråder. Jo flere tråder hjernen har å koble teksten til, jo lettere er det å huske den. Derfor prøver jeg å gå gjennom replikker i forskjellige omstendigheter: I dusjen, mens jeg vasker opp, sitter på bussen osv. Det gir også teksten et større repertoar, tror jeg. Ingen vitenskap dette, bare noe som funker for meg. I første kapittel av Richard Guskins bok "How to stop Acting» er det et ganske fint verktøy: ta en setning av gangen i teksten du prøver å lære, fjerner den fra karakteren og alle omstendigheter i stykket, og forsøker å isolere den og bli inspirert av hva denne setningen gir av assosiasjoner, uten kontekst. Det kan føre til mange flere, og kanskje overraskende, tolkninger av setningen, som ellers kanskje ikke hadde oppstått om man bare forholder seg til konteksten og karakteren.

Hvor viktig er det å kunne teksten helt presist?

Igjen, dette handler om omstendigheter og manus. Shakespeare, Ibsen og Fosse er f.eks veldig presise. Dette forsøker jeg å respektere om prosjektet er tro mot originalteksten. Jeg er ikke reaksjonær i forhold til tekster (alt til sitt formål) - så hvis det er en omskriving av f.eks. Ibsen, er det en helt annen sak. 

Da jeg gikk på Statens Teaterhøgskole var vi de første som hadde Irina Malochevskaja og «handlende analyse». Et verktøy der er å begynne med egne ord og gradvis innføre originalteksten. Dette er jo beslektet med Stanislavski, hvor man begynner med seg selv og gradvis blir karakteren. Vanskelig å bruke i dag, om ikke alle skuespillerne kan metoden. 

Har man et gjennomarbeidet og godt språk i manus, synes jeg det er viktig å ende opp med dette, uansett hvordan man jobber i prøvetiden. Språk og tekst, med alle sine variasjoner i forhold til syntaks og semantikk, kan også skape en egen unik verden, akkurat som lys eller kostymer - og et et mer konsistent språk kan gi forestillingen en helhet og være med på å skape et eget univers. Men så har man jo prosjekter som blander bunden form med hverdagsspråk - så igjen - handler om prosjektet. F.eks Christopher Nielsens "Verdiløse menn" - har et tilsynelatende "vanlig" språk - men han er ganske spesifikk i forhold til syntaks, så jeg prøver å være tro mot språket hans. 

Hvor tidlig i prosessen er du tekstfri?

Svaret er basert på de forrige svarene.

Hva er ditt beste råd til skuespillerens arbeid med tekst?

Utvid repertoaret ditt og vær ærlig. Hva mener jeg med ærlig? Klarer du ikke være ærlig med replikken og du føler du snakker stivt og lite troverdig, så vurder prosjektet og se om du kan forme om setningen. Må du være tro mot teksten, så si teksten så ofte du kan og i så forskjellige omstendigheter som mulig. Si den når du er sint, når du er glad, rop den. Etterhvert vil den føles mer organisk. En karakter som f.eks. sier "La oss ikke glemme...." i begynnelsen av en setning (og kanskje også bare 1 gang i løpet av stykket), har antageligvis begynt en setning på den måten hundrevis av ganger i andre omstendigheter utenfor stykket. Dette er en måte karakteren ordlegger seg på. Derfor er det viktig å trene på teksten i andre omstendigheter enn på gulvet - slik at den blir organisk - om det er dette man vil oppnå. Igjen - det handler om prosjektet og hva man vil oppnå.